Estou cheio

Jeg er mett. "Estou cheio" betyr "jeg er mett". Det har jeg lært i dag. I dag har jeg spist myyye mat. Derfor er jeg mett. Grunnen til at jeg har spist så mye, er fordi det stod så veldig mye mat på bordet. Da snakker vi mye mat. All slags mat. Og jeg måtte jo selvfølgelig smake på alt. Der var fisk, kjøtt, pasta, skjokkoladekake, boller, frukt, og mye, mye mer som jeg ikke vet hva heter på Norsk.

Det har vært fridag fra skola i dag, så da kom det 35 gjester til oss, som alle tok med seg mat. For 2. år på rad arrangerte AFS lunsj hjemme hos Isabel og Sofia (og meg). Alle AFS-studentene som bor i området som de kaller Costa del Sur (eller noe sånt) kom hit sammen med vertsfamiliene sine. Det er fordi Isabel kjenner AFS-folkene, og fordi hun har en perfekt hage for lunsj-parties. Som sagt har vi spist mye. Ellers har vi prata og hatt noen aktiviteter. (Vi leker f. eks. alltid den aramsasa - aramsamsa - golli, golli, golli, golli, golli - ramasasa -leken på AFS-møtene. Noen som vet hvilen lek jeg mener?) Det var en veldig fin dag, og jeg koste meg med å snakke med andre utvekslingsstudenter og vertsfamilier.

Fra venstre: Ei russisk jente, vertssøstra hennes, to belgiske jenter, vertssøstra til hun ene belgiske, meg, ei anna norsk jente som heter Tine! :-) Dere aner ikke hvor mett jeg egentlig var da jeg begynte på den enorme vannmelon-biten!

Ellers har det vel ikke skjedd så mye nytt... Eller jo. Det skjer alltid noe nytt. Forrige uke spiste jeg lunsj i kantine på skola for første gang i mitt liv. Det var kult. Maten var OK. På lørdag dro Isabel, Sofia, João (vertssøskenbarn) og jeg til Eriseira (en by litt lenger nord). Vi stoppa ved mange pene strender, spiste lunsj på en restaurant i fantastik liten landsby ved havet og besøkte Europas vestligste punkt. I helga var også vertsbestemor her igjen. Hun heter for øvrig Teresa. Jeg digger den dama, og jeg kan snakke med henne i det uendelige, om alt og ingenting. På portugisisk! (Med litt hjelp av engelsk...) I dag, før AFS-lunsjen, ridde jeg for første gang med sal. Jeg tror jeg er litt flink til å ri, for da vi først tok salen på hesten sa Isabel at vi bare skulle la hesten gå., men det endte med at jeg travet og styrte hesten helt på egenhånd. Her kommer noen bilder fra lunsjen og fra Eriseira-turen:

Jeg fikk så mange kommentarer om de kjekke guttene på det forrige bildet jeg la ut fra skola. Vel, her er noen jenter og. Hun som er litt fotogen der i midten heter Cátia, og det er henne jeg har vært på besøk hos.

Skolelunsj. Kult, hæ?

Gudene vet hvor dette er. En eller annen plass mellom Lisboa og Eriseira. Portugisiske navn er vanskelige. Men det spiller vel ingen rolle, fint og annerledes er det uansett.

Isabel er veldig opptatt av surfestrender, og disse strendene vi stoppet ved er visst kjent blandt surfere over hele verden. Her ser dere ryggen til radarparet João og Sofia.

Hah! Azenhas do Mar. Det er navnet på den plassen vi spiste lunsj.