Jippi!

Jeg har fått vertsfamilie! Jeg var på fisketur og var i en slags lykkerus over en 400 grams ørret jeg akkurat hadde halt i land, da mobilen dirra i lomma. Jeg trodde det var en av mine kolleger på Batterie Dietl, og med gørr og fiskeblod på hendene lirket jeg telefonen opp. Jeg ventet et "kan du jobbe for meg i morra", og det tok derfor noen sekunder før jeg oppfattet meningen av ordene som stod der. Meldinga var fra mamma, og den inneholdt ord som "ny", "fått", "du", "mamma" og "Lisboa". Plutselig var ikke gørr og fiskeblod så farlig lengre, og jeg grep telefonen i et godt tak for å ringe og høre mer.

Det viste seg at jeg skal bo i en landsby 30 kilometer sør for Lisboa, sammen med en mor og hennnes datter. De har hester og hunder, og på gården bor også en bestefar. Synes det høres heeelt fantastisk ut!


Men dette er fortsatt min fantastiske mor og hun har bursdag i dag! Gratulerer!

Blogg!

Jeg er virkelig ingen født blogger. For det første er jeg alt for nøye og moklete når jeg skriver. (Bare den siste setningen der skrev jeg i fem forskjellige varianter). For det andre synes jeg det er drittvanskelig å skrive ned mine egne tanker og meninger. Min erfaring med dette, i form av dagbokskriving, er maks 1 måned lang. I tillegg synes jeg det er skummelt å tenke på at dere andre skal lese dette. Jeg har alltid vært redd for hva andre synes om det jeg gjør og sier. Og selv om jeg har vokst dette litt av meg, kan man vel si, og da tror jeg de fleste er enig, at jeg ikke akkurat er typen som prøver å stikke meg fram.

Men nå skal jeg altså til Portugal, og da må jeg jo ha en sånn herran blogg. Den er til deg, mamma, og til dere andre i familien. Også er den til alle andre venner og kjente som vil følge med meg. Jeg vet i alle fall at du, tante Marianne, er med meg. (?)

Så: Velkommen inn i min utvekslingsstudent-i-Portugal-2010/2011-verden. Dette blir mitt eventyr, men her kan dere jo være litt med meg. På en måte.