lørdag 30. oktober 2010

Hvilken hund?


Langs den mest øde strekningen i løpet av min 5 kilometer lange sykkeltur til skola, har dette skiltet fanget min oppmerksomhet. Her har noen, ved hjelp av to råttne gjerdepåler og en halvdød kaktus, stablet på plass et hjemmelaget treskilt med en alvorlig advarsel. Advarselen er ikke til å ta feil av, selv ikke for ei norsk jente med dårlig tid og begrensede portugisisk-kunskaper. "Cuidado" er det ordet som vertssøster alltid bruker når vertsmor er litt for hastig med girspaken på vei ut fra parkeringshuset. Og "Cão"... Det finnes tre av dem bare i den lille stua vår nå. De fire ordene på skiltet gir mening, men budskapet når likevel ikke helt fram. Jeg tror dette er den plassen de kaller "in the midle of nowhere". Det er ingen ting der; ikke en garasje, ikke en innkjørsel, og hvis det huset du ser i bakgrunnen har en hage, og ikke minst en bakhage, må begge delene befinne seg på den andre siden. Jeg kan ikke se for meg hvorfor det skulle stå en hund der. Kanskje stod det en gang et svært og hissig beist der, en blanding av verdens mest fryktede hunderaser, med store tenner og høyt temparement. Kanskje fikk en gåtur langs denne stregningen fatale konsekvenser for et titalls uvitende mennesker. Jeg ser det ikke for meg, så jeg har slått meg til ro med at jeg sykler i trygge omgivelser. Men hvis det en dag skulle ende fryktelig galt, da skal jeg angre på at jeg ikke tok deg alvorlig, du tapre menneske som lagde dette skiltet med dine egne hender. "Hva var det jeg sa", kan du si, "pass deg for hunden, sa jeg."

Som dere ser har jeg litt lite å gjøre i dag... Det regner:

Men jeg har allerede vært på tennistrening i dag, også har jeg vært i Alamada og spist lunsj sammen med Sofia og litt familie på farsida:


I går var jeg en liten tur på en nattklubb. Jeg dro dit for å se ei fra klassen som driver med magedans. Her er de som dro meg med. Se, jeg er jammen ganske brun:


Vel, nå skal jeg lese litt i ei bok. På engelsk. Isabel leser hele tida, så min måte å være sosial med henne her hjemme, er å være i samme rom som henne og lese. I stua er det full fyr i peisen, så det er veldig koselig! Forresten: Jeg har bytta klasse. Har fått en veldig ryddig og fin timeplan. Nå skal jeg ha alle fag på 11. trinn, sammen med de som er et år mindre enn meg. Tror det blir bra.

Beijinhos! Smask

4 kommentarer:

  1. Hei,
    Takk for "prat" på Facebook nettopp. Koselig med de små "treffene" synes nå jeg da.Håper ikke du møter noen Cão der i portrommet. Og så ser jeg på bildene at du trives og har det fint. Og brun, jovisst er du blitt brun!
    Håper at det blir fint i den nye klassen og at du får mer ro over skoledagen. Mange spør etter deg. De synes du er tøff og jeg er kjempestolt av deg!
    Klem

    SvarSlett
  2. Hei igjen, Måtte innom en tur i dag også. Nå er jeg alene hjemme. Pappa er i Narvik. Det går fint alene så langt,har hatt koselig besøk av Tove og Unni. Vi tre har vært ute og surret campingvogna fast i traktoren for nå melder de storm her.Pappa blir borte helt til torsdag, så dette blir skikkelig øve, øve.. Savner ditt selskap og deg!

    SvarSlett
  3. Tippa du lar fantasien løp løpsk på din skolevei. :) Min skolevei e nersnya nu. Og glatt..

    SvarSlett
  4. Min skolevei var bare nydelig - mellom Florø og Sandane, tørr (dog smal) vei, fortsattt høstløv og melissnø på toppene. Er på spesped-samling på Sandane.

    Men var egentlig ikke det jeg tenkte å fortelle. Det er veldig kjekt å kunne følge med på alt du opplever og hvordan du har det, Torhild. Blogg er topp. Unner deg et slikt spennedne år. Lykke til videre :)

    SvarSlett