Det er tidlig morgen og min 20. dag i Portugal har akkurat startet. Det ser ut til å bli nok en fin dag, med skyfri himmel, ridning, skole og god mat. Den gode maten er faktisk en veldig viktig del av dagen min, og noe jeg går og gleder meg til. Denne uka har jeg ridd både mandag, onsdag og snart torsdag. Jeg rir en liten halvtime hver gang, for å myke opp kroppen og for å få den rette holdninga på hesten før vi kan dra ut på ordentlige rideturer. Skola går fint, selv om jeg har myyye porugisisk igjen å lære. "Men dæ e nu aldri så galt at dæ ikkje e godt førr nåkka!" Når det gjelder været, merkes det at det er høst. Kvelden og morgenen er iskald, men så blir det varmere straks sola titter fram. Jeg er den eneste som fortsatt går med shorts, for i motsettning til porugiserne, har nemlig ikke jeg fått helt nok av sommeren enda.

Stall

Skola

Porten inn til skola. Det er egentlig ei litt stygg skole

Tirsdag etter skola dro jeg og Isabel på en liten sightseeing-tur. Sofia er alltid i Lisboa på tirsdager, hos noen venner av familien, fordi hun har skole til utpå ettermiddagen og ikke gidder komme hjem. (For de som ikke vet det: Sofia går på spansk skole i Lisboa.) Derfor er tirsdager litt min dag, sier Isabel. Da gjør hun det jeg har lyst til. Da jeg sa jeg gjerne ville dra på en kjøretur, tok hun meg med til en by som heter Setúbal (Portugals 3. største by) Egentlig var ikke Setúbal hovedatraksjonen vår, men det er det eneste stedsnavnet jeg husker. Vi kjørte opp i fjellene, nøt utsikten over havet, fant en liten og utsultet rev, stoppet ved ei strand, og endte opp i Setúbal utpå kvelden. Der kjørte vi rundt noen minutter, før vi dro hjem.

Fjellveien lands kysten til Setúbal.

Denne reven stod bare helt stille på veien framfor oss. Isabel hadde noe tunfisk i bilen som egentlig var til Bem Feito (ei katt som bor i stallen) (Bem Feito betyr "godt gjort") 

Igår streiket lærerne, så de to timene jeg skulle hatt utpå ettermiddagen ble det ikke noe av. Da vi fikk vite det, var det ei jente fra klassen som heter Catia som spurte om jeg ville komme på besøk til henne. Klart jeg ville! Catia er ei veldig koselig jente, som prater mye med meg. Hun prøver også å snakke portugisisk med meg, sånn at jeg liksom skal lære, men uten stor suksess. Jeg sier at hun må prate veeeeeeldig sakte, men hun prater bare veeldig sakte, og det er ikke nok. Vi spilte Play Station (hehe), så film, spiste og vandret litt rundt i Quinta do Conde (hun bor ganske nært skola vår)

Over og ut, kaffegrut.
Beijinhos