Jeg har nå kommet til en punkt der jeg forstår ganske mye av språket. Når noen holder en samtale eller når læreren snakker, kan jeg, hvis jeg er heldig med samtaleemnet, fange opp ganske mye av det de sier. Problemet er å snakke selv. Jeg kan jo en hel del, det skulle jo bare mangle når jeg har vært her over en måned. Setninger som "Eu não percebo" (jeg forstår ikke), "vou à casa de banho" (jeg skal på do) og "tenho dezessete anos" (jeg er sytten år), har jeg gjentatt en del ganger nå. Men når jeg tenker på alt jeg ikke kan, blir jeg helt maktesløs. Hva nytter det å pugge bøyningen av et verb, når det er en milion ord der ute som jeg ikke aner hva betyr? Alt det jeg ikke kan føles veldig, veldig overveldende og uoverkommelig.
Vertsmor- og søster vet hva jeg kan, så med dem kan jeg til nød holde en samtale. De vet at de må snakke sakte og tydelig. Ellers ender vi også ganske ofte opp med å snakke engelsk. Men det er når jeg ikke er sammen med dem at jeg merker hvor fint det hadde vært å kunne snakke innbyggernes språk. I helga var jeg i bursdagsselskap/overnattingsbesøk sammen med noen fra skola. Det var lillebroren til venninna til ei som var i den første klassen jeg var i, som hadde bursdag. Det er innvikla, men folkene var veldig trivelige. Da er det så domt at de alltid må ha en samtale som går på engelsk med meg, mens de ellers plaprer i vei på portugisisk. Det ender ofte med at de snakker om noe på portugisisk, også må de bruke dobbelt så lang tid på å forklare meg på engelsk hva de egentlig snakket om. Det går bra, fordi disse folkene var veldig trivelige og pratsomme, men det er dumt at det må være sånn. Derfor skal jeg lære meg portugisisk. Jeg må vel bare ta tida til hjelp... og kanskje pugge et verb i ny og ned. Okei, nå skal jeg gå å lære meg hvordan man bøyer verbet "saber" (å vite) i preteritum. Det er jo kjekt å vite!
 |
| I helga var jeg også på stranda sammen med vertssøster og faren hennes. Jeg prøvde bodyboarding for andre gang. Det er utrolig kult, men litt vanskelig. |
Hei
SvarSlettIkke så enkelt når alle vil prate engelsk med deg, de får jo øvd seg på engelsken da.
Hørte en gang at den letteste måten å lære språk på er å være sammen med små barn. Kanskje du kan få være litt i en barnehage/småskole eller noe?
Ellers må du vel bare være tålmodig og be familien la være å bruke engelsk til deg.
Har hørt folk som flytter til Norge si det samme, vi er for ivrig til å prate engelsk i stedet for å ta oss tid til å la folk få knote på norsk.
Stor klem fra Marianne
Enig med Marianne. Finn deg et barn og plapre i vei. Eventuelt en kineser el som ikke kan engelsk, men som kan en del portugisisk. Gamlinger er også bra å utnytte til dette formålet :) Så tror jeg det er lurt å svelge et par kameler og gi blaffen i at en snakker feil - og la det stå til :) Er sikker på at du kan mye og at du kommer til å høres ut som den sydlandske señoritaprinsessen når du kommer hjem. Gleder meg til å høre!
SvarSlettklemsklems
Kommenterer her siden jeg ikke rakk å være med i klubben på den forrige lange rekka! Carpe Diem, søss! Digger at du trives der du er. Fortsett med det, her hjemme er vinteren som alle andre, men den vinteren du får nå er nok en du vil huske. Riktignok er tromsøvinteren litt tidlig ute, menmen. 9 måneder vinter og 3 måneder dårlig sparkeføre..? Jeg svetter meg opp bakken til huset mitt (fordi jeg har altformye klær på meg fordi det var altfor kaldt å gå ned bakken med lite klær om morgenen), så kos deg i T-skjorteværet! ;) Liker Lisboaturen din! Må inrømme at jeg, storesøster som jeg er ble litt bekymra for lillesøss i storbyen, men av erfaring så går det meste bra:) "Dæ e nu bærre å prøv..osv" Og å reise i utlandet er ti tusen ganger enklere enn her. Forrige helg hadde vi 10 timer biltur midt på natta, to timer søvn, to timer båttur og en times gange til vi var på plass i "huset" (teltet) for helgeturen vår.. Da er en ekstra time på feil buss ikke det verste.. Så tipper jeg du så i hvertfall èn rar mann eller butikk eller lyktestolpe eller hund på din ekstratur:)
SvarSlettKobler meg på det Signe Marie sier.. Svelg noen kameler, eller elefanter, eller kyr alt ettersom hva du føler deg mest komfortabel med. Ingen bryr seg om du sier "Sitte do jeg må mat være vil du med hjem buss?" Du får nok gå på do og sitte sammen med noen å spise uansett. Kanskje du til og med kommer deg på en buss hjem også!:) Ikke stress med gramatikken. La folk lære deg. Det er bra. Jeg liker deg, lillesøss! Klemklem!
Enig :)
SvarSlettJeg sliter med å snakke føde-engelsk til alle invandrerene som naturlig nok også føder barn og ikke kan et kvekk norsk. Ikke helt enkelt det heller :)
Rart å komme til Steigen uten at du er her. Savner deg.
Klem R
Det dere sier, er sant. I det siste har jeg begynt å snakke med den ukrainske hushjelpen her. Før blinket bare hun til meg, og jeg smilte tilbake, men nå kommuniserer vi. Hun sier jeg snakker bra portugisisk, så da er jeg fornøyd. Tenker på dere som er i Steigen, og gleder meg til neste gang jeg er sammen med dere! :-)
SvarSlett