Lenge ble plutselig kort

"10. septemper". Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sakt akkurat det. Siden det ble klart at jeg skulle til Portugal har veldig mange spurt følgende: "Når er det egentlig du reiser?". Reaksjonen på mitt svar har hittil som regel vært: "Åååjaa, det er jo lenge til". Dette har imidlertid, og av en eller annen grunn, endret seg gradvis den siste tiden... Det kan ha noe med at det plutselig ikke er så lenge til. Det er knappe 9 dager til... Neste fredagskveld er jeg i Portugal.

Egentlig er jeg ikke nervøs. Jeg gleder meg aller mest, enn så lenge. Jeg føler meg trygg. Vertsfamilien virker super, også kan jeg jo holde kontakten med dere her i Norge. Dessuten er jeg så godt forberedt. Det er ingenting som er overlatt til tilfeldighetene, takket være AFS. Det er en utrolig bra organisasjon, det må jeg bare si. De har kontroll. 

Nå; en liten oppdatering på det jeg vet så langt om livet mitt de neste 9 månedene. Mange av dere vet nok det meste... Jeg skal bo sammen med ei mor og hennes datter på 14. De bor i det distriktet som heter Setúbal, og det tar 30 minutter å kjøre fra dem til Lisboa, dersom det er lite trafikk vel å merke. Jeg skal gå på skole i en by som heter Quinto do Conde, som ligger 4 km fra dem. Dit skal jeg sykle hver dag. Det sies det regner MYE i Portugal, så det kan jo bli spennende. I mars skal jeg til Italia og stå på ski i Alpene. Vertsmor tilbø meg å bli hjemme, hun var redd jeg var lei snø. Hehe. Jeg skal lære å ri. På ordentlig. For vertsmora mi er ridelærer. Jeg tror egentlig dette er litt unødvendig, for jeg skal jo fortellle dere alt når jeg er der!

Jeg legger heller ved noen bilder fra livet her i Bø: 

498 er ei skikkelig linselus. Dessuten er hun litt sur fordi hun ikke ble nominert til missekåringen. (Den hvor Sota fra Ålstad var med) Derfor sa jeg at det var greit at hun ble med på dette bildet, som egentlig skulle være av den nyfødte kalven vår.

Plutselig befant jeg meg svevende mellom Engeløya og Lundøya...