A minha vida!

Iiioohoo! Det har jeg dilla på å si for tiden. Hvorfor skal man si hallo, eller olá for den sags skyld, når man kan gjøre entre med et muntert ioho?

Hele forrige uke hadde vi besøk av en familie som bor i Sveits. Grunnen til at jeg ikke sier en sveitsisk familie, er at faren er fra Belgia og mora er amerikansk, men de bor altså i Sveits. Isabel ble kjent med mora en gang på 80-tallet (hvis jeg ikke husker feil), da hun reiste verden rundt for å "bodyboarde".
Det var utrolig koselig, og det var en pratsom familie full av energi og ideer. De hadde to søte døtre som sov på rommet sammen med meg, og de minnet meg skikkelig Nora og Amalie (akk, savn) . De snakket engelsk, men med faren snakket de fransk. Det var så søtt. Jeg tror kanskje fransk er verdens fineste språk å høre på.

Overskifta på dette innlegget betyr "livet mitt". Jeg er litt i det filosofiske hjørnet. Da jeg snakket med mamma her en dag, forstod jeg hvor lite livet mitt her i portugal har å gjøre med livet mitt i Norge. Det er som om jeg har en pause fra mitt norske liv. Det er ikke tvil om at jeg gjorde noe drastisk da jeg valgte å dra til Portugal helt alene et år. Det har bydd på mange opplevelser, erfaringer og utfordringer, og alt i alt har det jo gått utrolig bra. Jeg tenker fortsatt rett som det er at det er litt rart at lille, uskylige Torhild skulle finne på noe sånt. Jeg kan våkne opp om morgenen og tenke: "hva gjør jeg egentlig her?". Det er så mange tanker og spørsmål som dukker opp. Hvis jeg hadde valgt et annet land, eller blitt i Norge, hva hadde skjedd da? Vil jeg være et annerledes menneske når jeg kommer hjem til Norge igjen? Jeg tror egentlig jeg i bunn og grunn er den samme, men som jeg svarte i en spørreundersøkelse for utvekslignsstudenter jeg utførte; jeg tror dette året er positivt for meg. All den tiden som jeg nyter og gleder meg over her nede er jo ren bonus, for da jeg forlot mitt vakre hjemland ante jeg jo ikke hva som ventet meg. 

Alt har jo bare gått så utrolig lettvindt. Det er kanskje fordi jeg har lært meg til at ting ikke trenger å være så kompliserte. Jeg har lært meg ordne opp i ting. Hvis det er noe som en ikke er fornøyd med, gjelder det å ta tak i det. For eksempel plaget jeg rektorer og direktører i det uendelige de første månedene jeg var her, til jeg var fornøyd med klassen og fagene jeg fikk. Jeg har også lært meg å være åpen for nye ting. Det nytter ikke å være kresen og sær. Jeg har stort sett sagt ja til alt folk har bett meg meg på; en gåtur i parken, en middag på en restaurant, en tur til shoppingsenteret, selv om det kanskje ikke var det jeg hadde aller mest lyst til å gjøre den dagen. Jeg har spurt så mange dumme spørsmål. Jeg har mast og grevd og tvunget folk til å samtale med meg. Om senga er hard, om hundene gjør fra seg på teppet, om skoleveien er litt lang en fredagsettermiddag, - man overlever og venner seg til det. Det gjelder å være fornøyd med det man har...
Og der avsluttet jeg filosoferingen for denne gang, for nå ble det litt i overkant klisje her.

I helga var jeg i Algarve, nærmere bestemt Albufeira. Stikkord: sol, bikini, pistasjnøtter, masasje, restaurant. Det var diggbart, men ei helg ble nesten litt for lite. Ines, min veninne, hadde vunnet en eller annen konkuranse med å skrive et dikt på rim, og dermed betalte vi lite for hotellet. 

Mitt resefølge. Ines og mora. Og mye saker og ting.

Ellers av nyheter kan jeg fortelle at jeg var med i ei tennisturnering. VAR, jeg rauk ut i går i min andre kamp, mot ei ca. 50 år gammel dame. Men jeg vant i allefall en kamp... Jeg vant også ei volleyballturnering med jentene i klassen på tirsdag.
Det er ikke lenger mørkt når jeg er ferdig på skola kl. 18.25, så jeg slipper å bruke hodelykt, - jippi. Jeg har mista kladdeboka mi som jeg brukte til Kjemi og Geologi, - skitt. Dermed har jeg mistet alle notatene fra foredragene som jeg kunne brukt når vi har prøve neste gang (jeg får jo som oftest gjøre prøver med bøker), - meget irriterende. Det var faktisk så fortvilende at ei jente som jeg ofte sitter med i klasserommet spurte meg om jeg hadde det helt bra. (AFS sier at det er nomalt at man opplever litt humørsvigninger til tider. Jeg vet at alle utvekslingsstudenter har sine mindre gode perioder.) Men nå har jeg kommet over det og begynt å skrive i ei anna bok.
Jeg har begynt å lese Harry Potter på portugisisk, bare for å se hvordan det går, og etter 4 sider klarer jeg forsatt å henge med! 

Nå om dagen går vi bare å tripper og venter på å dra til Italia. Vi har funnet frem votter og skihjelmer, men i morra skal jeg pakke ferdig. Vi drar på lørdagsettermiddag, etter at jeg har vært på tennistrening. Jeg digger forresten bare tennis mer og mer, og vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake til Norge. Tror aldri jeg har sett en tennisbane der, eller er det bare jeg som ikke har lagt merke til dem før?
Jeg lurer virkelig på om de har Telemarkski i Italia. Hvis ikke tror jeg det blir snowboard på meg! Det skal nok bli spennende. Jeg er spent på hvem andre som skal dra dit, vi er jo en hel gjeng portugisere (hehe, VI, inkludert meg, er en gjeng portugisere) her som skal avgårde med samme fly. Jeg vet at det iallefall er ei jente på min alder som skal... 

Dette er noen av folka jeg henger sammen med til daglig, altså dette er klassekameratene mine. Bildet tok jeg da vi var på en studietur, og ja, noen av dem drikker øl. Studietur og alkohol? Hva slags skole er det jeg går på? Vi dro til et bryggeri, og etter å ha sett hele fabrikken, ble både lærere og elever tilbudt er glass øl. I Portugal er de generelt litt sløkkere på det der med alkohol. De voksne drikker jo opp til flere glass vin til lunsjen og middagen hver dag, og kjører kort tid etterpå. Denne studieturen var for ei stund sia. I dag var vi på en annen studietur, til et universitet i Lisboa.