Snurrer med kanel

I går lagde jeg snurrer med kanel. Altså det skulle bli kanelsnurrer, men et sånt eksotisk navn kan jeg ikke gi de stakkars, bleke, små, usmakelige, - rett og slett ganske stygge -, greiene som kom ut av komfyren:

Mulige forklaringer på hva som gikk galt:
1. Oppskrifta jeg fant på internett var dårlig. Mamma, jeg har lyst til å prøve en gang til, kan du sende meg oppskrifta di?

2. Brunsukker fungerer ikke på samme måte som hvitt sukker. I Norge bruker vi stort sett hvitt sukker når vi baker, gjør vi ikke? I Portugal derimot sverger alle til brunsukker. De sier det er fordi det er bedre for helsa, men kanskje er det også litt billigere? Det er jo ikke til å legge skjul på at portugiserne generelt sett har dårligere råd enn nordmenn. Jeg skjønte her en dag at det vi spiser faktisk ikke bare har med kulturforskjeller og hva folk liker og ikke å gjøre. Vi i Norge har i større grad råd til å velge. Og i de fleste tilfeller, forutenom dette sukkeret, velger vi etter det jeg har forstått et sunnere sunnere alternativ. Grovbrød er et eksempel. Det spiser vi mye av i Norge, mens det her i Portugal går mye i de lysere variantene. Da jeg sa til mora til ei veninne at vi spiser mye grovbrød, svarte hun noe sånt som: "Spiser dere grovbrød hver dag? Ja, der ser man hvordan dere nordmenn har bedre råd enn oss." Vertsmor kjøpte en dag grovt mel til brødbakemasinen, og jeg merket at det var liksom ikke en naturlig basisråvare på lik linje med melk, ost og egg. Hun komenterte hvor dyrt hun syns det var. I Norge kan vi velge å kjøpe gode kyllingfileter i stedet for de heile, fettete kyllingene som levde et kort, usunt og opppfeitende liv for så å kunne bli solgt på billigmarkedet. Jeg snakker ikke bare for det portugisiske hjemmet jeg bor i, for jeg har vært innom en god del portugisiske hjem etterhvært nå. En annen ting jeg har langt merke til, er at folk kjøper og har det de trenger akkurat der og da, og når det er tomt, så drar de på butikken igjen og handler det de trenger til neste gang de skal på butikken. Her er det ikke snakk om å gjøre som svigerbror i Tromsø gjør; kjøpe 20 grandiosa for å ha på lur i fryseren.

3. Gjæra som jeg brukte var ikke helt god. I Norge har vi jo forskjellige typer gjær,- tørrgjær, våtgjær (fersk gjær?), gjær for søt gjærbakst og gjær for ikke søt gjærbakst... Oppi dette bakestyret fant jeg foressen ut at baking er en ting vi gjør mye av i Norge og lite av i Portugal. Vertsmor har ikke peiling på brødbaking og gjærbakst, det merker jeg når jeg diskuterer ingrediender med henne. Her har de så mange små kafeer, stappa fulle av elle slags småkaker og boller. De er dyrsik kry av alle disse godsakene, men saken er at ei gjennomsnittlig husmor har ikke peiling på baking. I Norge baker vi vårt eget brød, og mere til. Der hjemme er det jo obligatorisk å ha noe hjembakst på lur hvis noen kommer på besøk. Der har vi foresten en annen ting som jeg har tenkt på med Norge, og som er veldig fint; - det å gå på besøk til naboen, la alt annet ligge for ei lita stund, drikke en (stor) kopp kaffe og slå av en prat.

Dette er bare en fjerdedel av hva denne kafeen har, denne kafeen som var en av 7 kafeer i ei ca. 200 meter lang gate. 

4. Konfyren spilte meg et puss. De har gassovn her, og den steker kanskje på en annen måte en vår elektiske ovn? Dessuten ble den melka jeg skulle varme dyrisk varm dyrisk fort. Kanskje jeg drepte gjæra? Når jeg snakker om gass. Her i Portugal bruker de gass til mye av det som vi bruker elektrisitet til, for eksempel  i konfyren, til oppvarming av varmtvann og til oppvarming av huset. Jeg og Isabel snakka om det i går, og fant ut at elektrisiteten i Norge må være veldig billig. Og fakta er vel at vi lager billig elektrisitet ved hjelp av vannkraft, også selger vi olja og gassen fra Norsjøen til disse landene. Her ernder forbruket av denne gassen opp med å være mye billigere enn å bruke elektrisitet. Det er interessant hvordan verdenssamfunnet fungerer.

Det var altså de fire mulige forklaringene på hvorfor resultatet ikke ble som hypotesen (hypotese? -et rart ord som dukket opp i hodet mitt, og som jeg egentlig ikke vet om kan brukes her). Jeg har valgt å se bort fra det faktum at det hele kan forklares med at jeg er en bakende nordmann med manglende talent og erfaring.

I denne butikken i en av Lisboas gamle gater kjøper Isabel te. Her har hun handlet siden den gang hun selv var lita og dro hit sammen med sin bestemor.

Se på det! Måtte bare smelle inn et eksotisk bilde fra hagen her på slutten. Disse apelsinene er skikkelig saftige, og appelsinjuicen vi lager med den eletriske juicepressa er ordentlig forfriskende og god! Ordentilg, ordentilg.